Arkiv

CQD-Kalender

januar 2012
S M T O T F S
« nov   feb »
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728
293031  

Kategori

Månadsarkiv: januar 2012

MEMENTO MORI

Husk at du skal dø

Husk at du skal dø!

Da jeg gikk på barneskolen lærte vi om Romerriket. Vi lærte at etter han hadde lagt andre folk under sitt eget herrevelde, gikk keiseren i seierstoget tilbake i Roma. Ved sin side var det én som hadde en merkelig tjeneste: underveis skulle han stadig hviske i keiserens øre, «husk at du skal dø».

Denne påminnelsen om døden er sunn. Vi vil helst ikke tenke på døden. Det gjelder oss alle, og kristne like mye som andre. Akkurat som for den keiseren i Roma kommer livet å ta slutt, uansett hvor godt det nå måtte være, og uansett hvor rike vi er.

Woody Allen skal ha sagt at han ikke var redd for å dø – bare han ikke var til stede når det inntreffer. Denne fleipen sier mye om vårt forhold til dette temaet. Det er ikke bare et ubehagelig tema, men vi vil helst la være å tenke på det i det hele tatt.

Vi vet selvsagt at vi skal dø. Vi vet til og med at for mange vil døden også følge sykdom og smerte. Det er derfor forståelig at vi helst vil fortsette å gå med keiseren i Roma langs livets vei, uten at vi tenker alt for mye på dette. Faktumet er i mellomtid at minst en tredjedel befolkningen kommer til å få kreft før eller siden, og det sier seg selv at mange av disse vil ikke kunne dø hjemme når det går som det måtte gå.

Et hospice er et sted som er skreddersydd slike mennesker. Som du kan lese i Wikipedia er hospicet et relativt nytt begrep. Jeg var femten år første gang jeg hørte om dette, da de arbeidet med å starte et hospice i nærheten av byen jeg bodde i. Jeg var overhodet ikke moden for å høre det; som jeg skriver dette husker jeg hvordan jeg grøsset meg over et spesielt sykehus man skulle bli lagt innpå for kun å dø!

Jeg synes dette handler nettopp om å være moden. Javisst er dette et svært ubehagelig tema, men det er bokstavelig talt dødsens alvor som angår oss alle. Derfor har vi egentlig ikke råd til bare å skyve det fra oss. Hver og én av oss kan få en sykdom som har dødelig utgang, og per i dag er det attpåtil gamlehjem man av og til havner selv om én er ung. Selv om man skulle legges inn på sykehus for å dø er heller ikke dette den beste løsningen.

Det er feil å tenke på hospicer som plasser man havner for å dø! Det er heller snakk om å gi spesialisert smertekontroll og medisinering slik at pasienten får maksimalt utnyttet den tida han eller hun fortsatt har igjen, samt spesialisert oppfølging fra psykolog og/eller prest. På hospicer går dessuten legene og sykepleiere i vanlige klær, og man gjør alt man kan få å gjøre omgivelsene så hjemlig og trivelig som mulig. Det handler ikke om døden, men om livets verdighet når livet dessverre går mot slutten.

Norge har bare noen få hospicer (enten det staves med «c»eller «s»finnes ikke ordet i ordboka en gang!). Det er et hospice i Bergen som jeg faktisk har testamentert til, men det er langt ifra nok institusjoner for befolkningen i så stort et land.

Jeg vil oppfordre politikerne våre, jeg vil oppfordre Rotaryklubben, frimurere, Lions og ALLE som har innflytelse i samfunnet til å sette dette på dagsorden. Hva kjære politikere i Lødingen med å gå foran i regionen og foreslå et slikt sted her hos oss (istedenfor eller i tillegg til et fengsel på Nes)? Etter å ha søkt tilskudd fra Staten selvsagt? og spesielt hvis andre – som Rotaryklubb, frimurere, Lions eller andre – gir sin støtte?

Jeg har nok ikke så mye innflytelse, jeg. Jeg har kun denne lille bloggen som jeg håper, av min egen egoisme, noen leser av og til. Men jeg vet at det er menn og kvinner blant oss som har den. Dette er noe som samfunnet trenger sårt! Har jeg gjort litt nå for å sette fokus på det er jeg glad for det.

Vi trenger hospicer her til lands.  Hvorfor kan vi ikke starte her i Nord? Vi trenger nemlig at ordet «hospice» blir å finne i ordboka vår!

Gobsmacked!

Overskriften er et Yorkshire ord som passer til denne helgens konsert i Lødingen Teatersalen, eller rettere sagt inntrykket som jeg fikk. Du skulle tro at Lødingen var et lite sted, og dermed vil man måtte vente noen «kompromisser» på kvalitet? Tenker du sånn da tenker du feil.

Konsert

Lødingen Musikkforening sin Nyttårskonsert lørdag 21. januar 2012

Jeg var gobsmacked over kvaliteten, som var av en gjennomgående høy standard. Ja, det betyr at jeg var imponert. På godt norsk betyr gobsmacked at jeg fikk hakeslepp. Jeg har ikke vært tilbake i Lødingen mer enn to måneder, og denne var den andre konserten jeg har gått på. Det jeg uoppfordret kan si er at dette «lille» stedet gjør en del større plasser til skam. Du verden hvor flott musikken var!

Jeg bemerket hvor god oppslutningen var fra publikumet i mitt forrige innlegg. Denne gangen var den så bra at det var farlig nær på at jeg ikke fikk plass nede i salen, så mange mennesker var der. I så fall hadde jeg fortjent det for ikke å ha kommet litt tidligere, og pent måtte sette meg oppe på galleriet. Men heldigvis slapp jeg skammekroken, og fikk overvære en fantastisk musikkopplevelse som jeg aldri kunne ha forestilt meg da jeg kom til Lødingen. Du verden hva dem holder på med her!

Dette er jo enda mer imponerende sett ifra perspektivet av nedskjæringer, tap på befolkningsgrunnlaget, og trange økonomien som Lødingen sliter med. Som sagt: de gjør andre til skam.

Konserten var i regi Lødingen Musikkforening, og het Nyttårskonsert (året er visst nok ennå relativt nytt). Publikumet bare nøt opplevelsen, til tross for at dirigenten Mats I. Vangen skjøt på dem med en slags lekekanon under Lumbyes Champagne galopp – en gimmick som visstnok fremkalte latteren.

Ja, her i Lødingen har de – til tross for det man kanskje kunne ha tenkt seg – et rikt kulturliv, og alle viktigste vet man å slutte opp om det. Så jeg er visstnok blitt norsk, og har tenkt å bruke det norske språket; men jeg registrerer hvor glad så mange av dere er i engelsk, og dere kan derfor lære dere et nytt ord. Jeg var altså helt gobsmacked og full av begeistring for det «lille» samfunnet jeg er kommet tilbake til.

Sånt som dette krever respekt. Lødingen er, som slagordet til kommunen sier, en god del Norge.

Oljetoppen er forbi…

Det blir bare verre og verre

Det blir bare verre og verre

CQD begynte sitt liv som blogg om oljetoppen. Dette er noe som heter «Peak Oil» på engelsk.

Meget kort handler oljetoppen om at du ikke kan produsere mer olje – inkludert gass og andre derivater – enn du faktisk finner. Ser man på oppdagelser nådde man topp på 60-tallet. Siden den tiden har mengden som er oppdaget vært mindre for hvert år. Frem til 1981 var vårt forbruk mindre enn nyoppdagelser, men etter det året (som forresten også var året jeg sluttet på skolen) har vi brukt stadig mer samtidig at oppdagelsene har fortsatt å minke. Da vi bruker mer enn vi erstatter med nye funn bruker vi selvsagt oljen eller gassen som allerede var funnet fra før, og som ennå ikke er brukt – og det sier seg selv at dette kan vi ikke bare fortsette med.

Det er litt viktig å forstå at dette ikke betyr verden vil gå tom for oljen; verden kommer til å få et stadig større underskudd på oljen den trenger (og dermed også på energi og arbeid som kan utføres, som igjen må føre til en stadig mer prekær økonomi). Mediene vil forespeile deg at det stadig finnes nye felt. Vi har jo nylig fått høre om de nye funnene her til lands. Saka er at disse nå ikke kan forandre den permanente nedgangen i det totale bildet, verken her til lands eller globalt.

Oljetoppen er nå forbi. Det betyr at fra nå av må det alltid gå nedover: vekst er ikke mulig. At dette er for sterk kost for mange nok er grunnen til at de hele tiden sier «ja men vi kommer alltid å forske på og finne alternativer» – uten at de vet, eller vil vite, at det er intet alternativ som ennå er funnet som kan erstatte oljen.

For deg som ikke har lest noe om oljetoppen anbefaler jeg en gammel nettside. Den har ikke vært særlig oppdatert i mange år nå, men den trenger egentlig ikke det. Sida finner du på www.energikrise.no. Ellers vet jeg om bare én nettside som stadig forteller sannheten om noe som stadig blir verre og verre: www.oljekrisa.no. Det er dit jeg har hentet bildet i dette innlegget.

Tok jeg altså feil i 2006? Både ja og nei. Oljetoppen var fortsatt et nytt begrep for meg, og jeg var fortsatt i sjokk over at livet som vi kjenner det i vår avanserte sivilisasjon – med all teknologien vi har – er i ferd med å ta slutt, for alltid.

Jeg hadde da ikke helt forstått at mangelen på energi ikke bare ville føre til høyere pris på drivstoffet. Her tok jeg selvsagt feil, da jeg trodde prisen skulle etter hvert bli til en krise i og av seg selv. Saka er jo at jo som prisene økes, oppstår det et gap mellom inntekt og det man har råd til; så fører dette etter hvert til arbeidsledighet, som paradoksalt reduserer prisen på drivstoffet, eller bremser prisøkningen(siden etterspørselen blir redusert). Det er det som har skjedd.

Bensinprisen har riktignok ikke økt over 20 KR, og er fortsatt langt fra de skremmende høyder mot 50 KR per liter som jeg trodde den ville nå. Men til gjengjeld har verden fått en økonomikrise. Denne krisa er årsaket av energimangelen, som kommer nettopp av at verdenen nå er forbi oljetoppen. Utvinningen av oljen vil nå bli stadig mindre, enten det kommer av at vi ikke har råd til å kjøpe den eller fordi vi ikke har nok nyoppdagede felt som kan erstatte de gamle som nå er i ferd med å bli tomme (strengt tatt går en oljebrønn aldri «tom», men blir etterhvert ulønnsomt).

Alle bør sette seg godt inn i sakene som Jan Herdal tar opp på sin utmerket portal om oljetoppen. Denne er helt unik i Norge.

Sola tilbake i Lødingen

Den lange mørketid er over

Sola fra Lødingen

Så kan det konstateres…. mørketid er over! Siste gangen jeg så sola var fra Rema 1000 på Finnsnes. Det var i oktober.

Nå er det et nytt år, og en ny jobb med nye forhåpninger og utfordringer. Lødingen Kirke setter nå i gang med gudstjenestereformen på fullt. Jeg håper det også vil oppleves som et nytt år for de mange som ønsker å se forandringer i kirken. Her må det taes noe harde grep, og jeg vet vi er en stab som er villig til å gjøre dette.

Som ny kirkemusiker har jeg et særlig ansvar fordi jeg har plikt å balansere musikken, slik at den har brede og kvalitet. Det betyr at tradisjon ikke helt kan forkastes; men jeg ser for meg en gudstjeneste som er langt mindre formell enn hva vi hittil har vært vant til. Samtidig må nyere musikalske uttrykk for plass også hos oss.

La oss glede oss over denne nye tida. Forandring er ikke noe mennesker egentlig liker. Den er dog helt nødvendig, og jeg tror dette året vil bli spennende!

Helt sprøtt!


Vi må begynne å legge merke til det som skjer rett over hodet vårt! Du tror at dette er normal? Javel, jeg er uenig, men sier ikke din egen fornuft at dette er litt «mye»?

Selv om det bare var kondensstriper hindres varmen fra sola å nå kloden. Dette skjer over hele kloden. Det er på til å våkne! Dette er skadelig!

MEN det er mange av oss som tror dette er langt, langt verre. Våkn opp!