Arkiv

CQD-Kalender

januar 2012
S M T O T F S
« nov   feb »
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728
293031  

Kategori

Dagsarkiv: 1. januar 2012

Radio Lødingen og tidas tann

De som har lest engelskbloggen min vet at skolen min skal jevnes med jord. Det var den saka jeg skrev mest om i høst. Nå ser det nok ut til at nedleggelsen av Radio Lødingen kommer til å sette preg på en del innlegg her i norskbloggen.

På en merkelig måte handler det om det samme.  Det handler om den utfordringen som vi får i forskjellige livssituasjoner å tilpasse oss – og ikke minst hva som skjer når vi ikke vil eller kan gjøre dette. Det er godt mulig at noen vil være svært uenig i det jeg skriver her, men jeg skriver det ikke for å kritisere dem som har måttet se sin kamp for å overleve gå tapt. Det er handler forresten også om det samme som vi snart må ta stilling til kirken, som nå går inn i en mer omfattende reform enn folk flest er klar over… ennå. Du kan våge på at jeg snart kommer til å skrive mye om det!

For deg som ikke har lest om skolesaka bør du forstå at for ikke så veldig lenge siden hadde det vært utenkelig at skolen jeg gikk på skulle rives. For meg, og mange andre var den, for så å si universets sentrum! Det som bekymrer meg er at for noen, den er det fortsatt… men verken vi eller byggene vi bor og arbeider i er immune fra tidas tann. Det er heller ikke ritualene som betyr mye for oss i kirken. I grunn handler dette om akkurat det samme.

Jeg har allerede skrevet om den spennende tida da lokalradioen først oppstod. Det var ei anna tid. Nærradioen skulle forankres i det lokale samfunnet. Det var ikke mange times sending, men det som ble sendt i radioen engasjerte nettopp menneskene i dette samfunnet. Det var radio av og for dem som radioen skulle tjene.

Jeg har lenge følt at lokalradioen har glemt noe av det viktigste jo som den har utviklet seg. La oss være klar over at det har vært med de beste intensjonene. På en viss måte tror jeg at de ansatte i Radio Lødingen har vært offer for egen suksess. Sendetimen vokste til at noe ble sendt hele døgn. På denne måten gjenspeilte vår lille radio sine større søsken i utlandet. Musikken som ble sendt var også kurant – selv før jeg forlot Lødingen i 1998 merket jeg hvordan spillelisten ikke var så forskjellig fra noen av de populære lokalradioene i utlandet. Jeg vet ikke om det er sant, men jeg tror at de ansatte gjorde mye for at Radio Lødingen skulle være aktuell og «up to date».

Problemet er at radioen av og for det lokale samfunnet kom litt i skyggen. Det er det som skaper engasjement, ikke en jukeboks som går 24-timer i døgnet. Dessuten er det ikke kvantitet men kvalitet som teller. Er det nødvendig å sende hele døgn? I de gode gamle dager var det ikke så mange times sending; kunne ikke man ha redusert til en par timer per uker? Tenk om disse to timene kunne ha vært laget av skoleungdommer? Det eneste du trenger er en ansvarlig voksen, og så kunne skoleungdommer lage et program om deres dag på skolen. Jeg tror noen hadde syntes dette var spennende å gjøre, jeg er sikker at om de hadde gjort det så hadde familiene og vennene deres lyttet på radioen, og med en sånn engasjement tror jeg radioen ville kunne få sponsormidlene som jeg forstår nå har glimret i sitt fravær.

Jeg vet at man må betale lisens for frekvensene, og avgift for musikken som sendes. Selv om lisensen for frekvensene (konsesjon) nok ville vært det samme, tror jeg at å kutte mesteparten av musikken ville også ha redusert utgiftene betraktelig. Sånn det var blitt, med døgnsending av musikk som jeg antar svært få hørte på, var dette uholdbart i lengden. Derfor gikk det som det måtte gå.

Dette er trist. Jeg synes radioen kunne ha blitt berget, dog ikke med det formatet den hadde. Til sjuende og sist er jeg likevel enige med styret. Også det alternativet jeg helst hadde sett ville krevd frivillige til å melde seg. Det store spørsmålet er om ikke de hadde gjort det likevel om man hadde endret formatet på den måten jeg skisserer her.

Dette får vi dessverre aldri vite. Vi kan bare konstatere at Radio Lødingen nå er gått inn i historien. Og… som sagt jeg skriver dette aldeles ikke for å kritisere noen som helst. I kirken skal vi snart måtte ta stilling til like vanskelige valg, og eneste som er sikkert er at store forandringer nå må komme.

Det kommer jeg, som sagt, å skrive mye om i tida fremover. Ja, der er det også en del måter vi gjør ting på som også er uholdbare i lengden. Dette blir vel et spennende år.

Radio Lødingen – en siste hilsen

Ved overgangen til det nye året var det snipp, snapp, snute – eventyret var ute for lokalradioen her i Lødingen. Det har jeg blandede følelser til.

Jeg begynner å bli en veteran. Jeg husker lokalradioens oppblomstring på 70- og tidlig på 80- tallet i England. Det var spennende stoff. Plutselig kunne vi høre på materiell som var produsert av våre egne, og produsert for oss. At dette skjedde på den tida jeg gikk på skolen gjorde det jo ikke mindre spennende for meg; tvert i mot er lokalradio noe jeg nå forbinder med ungdomsårene.

Om ikke det var nok for å fremme vemodet over Radio Lødingen forbinder jeg den nettopp med dette stedet jeg i siste tiden har vært så velsignet å kunne flytte tilbake til. Jeg jobbet som organist i Lødingen fra årene 1994 til 1998. Radioen holdt da til i ungdomsskolen, og senderen var en liten antenne på skoletaket! Det betydde at signalet ikke kunne nå så langt, og jeg synes det var interessant å kunne gå – bokstavelig talt – og lage et mentalt bilde av radiolandet til 106,8 Mhz. Hvis jeg hadde en liten radio og gikk fra tettstedet i retning Feneset var det et visst punkt i geografien da signalet plutselig ble svakt, og da jeg først kom til Lødingen oktober 1994 var det nettopp på Feneset jeg bodde.

Med nedleggelsen i dag kunne jeg leser at Radio Lødingen begynte den 18. mai 1991 – altså bare noen måneder før jeg kom til Norge oktober samme året. Så jeg må også forbinde Radio Lødingen med mine aller første dager i dette landet! Sånne assosiasjoner gjør man svært vemodig da radioen nå blir tatt av lufta.

Når det skal være sagt – om jeg bare slutter å være nostalgisk – kom ikke nedleggelsen akkurat som noen bombe på meg. Radio Lødingen har lenge slitt økonomisk, og enda viktigere med frivillige og oppslutningen. Derfor har jeg forståelse for at styret bestemte seg for det de gjorde. Jeg er delvis enig i Vibeke Tveit sin uttalelse at egentlig det er utrolig at en liten plass som Lødingen har klart å holde en lokalradio gående såpass lenge. Delvis…

Jeg synes radioen kunne berges, men det vil jeg skrive om i neste innlegg. Dette er en blogg. Det skal ikke være altfor lange innlegg. Jeg ønsker tross alt at dere skal komme tilbake igjen!

Akkurat nå holder det å takke alle som i mange år, både frivillig og som del av sin jobb, har gjort tjeneste i Radio Lødingen for dette samfunnet. Med vemod jeg gir derfor en siste hilsen til vår kjære Radio Lødingen. Takk for alt!

Godt nyttår!

Vil bare ønske alle Godt Nyttår!

Jeg har sleit med å få bloggen 100% på norsk, men nå ser det ut til at også grenseavsnittet begynner å bli som jeg vil ha det.

Jeg har flyttet fra Sørreisa. Huset der er solgt, og jeg bor midlertidig i en leilighet på tettstedet her i Lødingen. Hadde du fortalt meg at jeg ville befinne meg i Lødingen for et år tilbake hadde jeg nok ikke trodd deg. Det er ganske så utrolig at dette har gått til – og jeg er slett ikke lei meg for det!

Jeg har nettopp markert overgangen til et nytt år i lag med folk jeg kjenner her. Det var flotte fyrverkeri, dog ikke så mange som jeg mener å huske fra tidligere år. Det var veldig kaldt å stå ute!!

Nå at bloggen min er som jeg vil ha det gjenstår det bare å tweake (=finpusse) på fargene….

En trist nyhet som demper litt på denne gleden er i mellomtid at Radio Lødingen, ble tatt av lufta ved inngangen til dette nye året.

GODT NYTTÅR!