Arkiv

CQD-Kalender

februar 2012
S M T O T F S
« jan   mar »
 1234
567891011
12131415161718
19202122232425
26272829  

Kategori

Månadsarkiv: februar 2012

En Gregoriansk Frihelg

Trondenes Kirke

Trondenes Kirke

Da jeg begynte min gjerning som organist i Norge hadde vi bare kvartalsfri. Nå er det slik at vi har én helg fri hver måned.

Denne helgen var det mi tur. Forrige gang var det så glatt på veien at jeg ikke torde kjøre noen plass. Denne måneden var jeg heldig. Jeg bestemte meg å besøke Trondenes Kirke, ettersom jeg hadde blitt invitert til en gregoriansk messe.

Siste gangen jeg var der var for fjorten år siden. Jeg var der med orgelelevene mine. Jeg skulle holde en orgelkonsert om kvelden, og vi brukte hele dagen på Trondenes. Jeg skulle øve på forhånd, og så skulle vi spise på museum. Ja det var den gang da.

I dag var det litt spesielt, for å si det mildt. De hadde holdt kurs i gregoriansk sang her siden fredag, og nå skulle gudstjenesten – merk hele gudstjenesten bli messet på gregoriansk også.

Det var Henrik Ødegaard som stod for dette kurset. Jeg kan bare beundre hans iver for denne musikkformen – det må jeg si – og det er litt av en bragd å kunne gjennomføre en slik gudstjeneste etter bare noen par dagers øving. Bortsett ifra en eneste gang da presten måtte ha hjelp for å messe på den riktige tonen var den tilnærmet feilfri. Tilnærmet….

Som jeg måtte si til kantoren fra Tromsdalen Kirke, som hadde vært på dette kurset, savnet jeg guttene. Jeg tror jeg må komme tilbake til nettopp denne kjepphesten min ved en senere anledning, men all ære damene som sang på denne messen – om det er noe som egner seg guttestemmen er det vel gregoriansk. Det blir ikke helt det samme uten.

Tilnærmet igjen, siden all ære min kollega kantor i Trondenes, Harald Lind-Hannsen, at han har vært ansvarlig for noe som knytter en hel ny liturgi til denne eldgamle musikkformen – det må også sies, at det er også litt av en bragd – var det svært få som møtte opp til denne gudstjenesten. For ei kirke som Trondenes, hvor kultur kan være grunn i og av seg selv, kan jeg forsvare en sånn gregoriansk messe; jeg er litt i tvil over hvorvidt gregoriansk skal brukes i kirkene for øvrig.

Jeg må altså også erkjenne at jeg ikke tror at gregoriansk er veien å gå i kirkereformen. Jeg beklager nesten å si det, fordi jeg har full respekt for arbeidet kollegaene mine har lagt inn i dette. Jeg beundrer dem og ønsker dem lykke til videre med dette. Likevel kan jeg for min del bare være ærlig. Dette er ikke noe jeg kommer til å anbefale i Lødingen med det første.

CQD! men ingen hører!

Oljetoppen

Dette er det største problemet i historien

Hos frimenigheter står folk frem for å fortelle om eget trosliv. Jeg må unnskylde at dette vitnesbyrdet kanskje ligner dette. Jeg har jo fortalt det mange ganger før.

Mens jeg kjørte opp i 2004 leste jeg om oljetoppen for første gang. Ironisk skjedde dette da kjørelæreren var forsinket. Så kjøpte jeg bladet National Geographic. Jeg skjønte straks at dette betydde slutten for hele sivilisasjonen vår, og at det ikke blir noe løsning på problemet noen gang. Den dagen forandret livet mitt.

Åtte år senere er det fortsatt noen som ikke vet hva oljetoppen er! Norske ungdommer har neppe brukt det gammeldags adjektivet «forgjengelig» om livet sitt. Alt tilbehøret de er så glad i, kommer likevel til å forsvinne: data, mobil, bil, teknologi og kort sagt alt som ungdomslivet omgås med. Dette er den uunnværlig ende på oljetoppen!

Jeg kan ikke refse ungdommene. Voksne er enda verre. De burde vite om det, men mange voksne er også lykkelig uvitende at menneskeheten nå står foran den største omveltningen i si historie. Enda planlegger de nye veier, flyplasser, og lager reguleringsplaner – som alt sammen rammes av oljetoppen!

Fra den dagen jeg ventet på kjørelæreren min oppdaget jeg fort at dette var et «ikke tema». Vi ser at fremskritt har vært store i et hundre år; vi liker alt elektronikk og tekniske utvinninger vi omringer oss med; så kan vi ikke tro, rettere sagt vil ikke tro, at kreativiteten vår ikke skal være stand verken til å fortsette det utrolige fremskrittet som vi har sett selv gjennom den tida vi har levd eller unngå at vi må returnere til hest og vogn. Dette er den unnværlig ende på oljetoppen!

Jeg vil kort oppsummere problemet. Olje og gass er ikke fornybare. Du kan ikke bruke mer enn du finner.

Mesteparten av disse ressursene var funnet på 60-tallet. Siden har størrelsen på nye funn blitt stadig mindre. Da vi nå bruker langt mer enn vi erstatter med nye funn minker reservene. Så har den matematiske kjensgjerningen meldt seg: utvinningen nå har tatt til å minke. Den må dessuten fortsette å minke uansett hvor mye det investeres i oljeindustrien. Det er matematisk umulig å snu dette. For alltid.

For at mange ikke tåler å høre om dette blir svaret:

  • de finner stadig nye oljefelt
  • de forsker på nye ting
  • vi kan bruke vinden, sola, bølgekraft, atomkraft
  • det kommer sikkert alternativer

La én ting gå opp for deg som leser dette: det er ikke og kommer heller ikke til å bli noen fullgod erstatning for oljen og gass som nå er i ferd med å ta slutt! Alt tilbehøret som vi har omringet oss med, klærne våre, medisinen vi bruker, ja til og med maten vår er avhengig oljeproduksjonen. Påstandene over er ønsketenkning. Uansett hvor mye vi ønsker å tro at de stemmer, er virkelighet en annen.

Kanskje for at situasjonen er så skremmende ille villedes vi av mediene. Vi hørte nylig om et nytt «stort» funn i nordsjøen. Sammenlignet med funnene på 60-tallet er det kun et dråpe i havet. Allikevel, selv Statoil hadde funnet et nytt Saudia Arabia – et meget usannsynlig scenario – hadde det likevel ikke gjort noe mer enn bremse fallet i utvinningen. Det er matematikk vi snakker om her. Eventuell produksjon må først erstatte den tapte oljen fra brønnene som nå begynner å bli gamle. Fra nå av går utvinningen nedover – uansett.

Da jeg leste om oljetoppen («Peak Oil» på engelsk) vil heller ikke jeg erkjenne sannheten. Jeg begynte å søke etter alternativer, og desperat leste i flere måneder for å finne noe som kunne motbeviser hva jeg hadde lest. Det var ikke noe, selvsagt.

Det som betyr at sivilisasjonen vår er dømt til å returnere til hvordan det var før teknologi, er at det ikke er noen alternativer til oljen og gass. Uansett alternativet du tenker på er kostnaden – ikke nødvendigvis økonomisk, men hvor mye energi som må investeres for å vinne energi fra alternativet man tenker på – større enn gevinsten.

Antageligvis behøver jeg ikke å si «ikke ta mitt ord» på dette. Det er få som vil høre dette uansett MEN dersom du vil forske selv kommer du til å bli enig. Jeg kan anbefalle www.oljekrisa.no. Her kan du studere mange av alternativene som finnes i dag. Tro meg: ikke skal sola berge oss, ikke skal hydrogen eller bioetanol berge bilen, og ikke skal bølge- og vindkraften hjelpe oss heller!

Oljetoppen er den – egentlige – grunnen til finanskrisa (økonomien er basert på vekst, noe som krever energi, og siden verden nå må tilpasse seg stadig mindre energi er veksten for første gang i historia umulig). Jeg vil hevde at denne sannheten er den – egentlige – grunnen til at styresmaktene har diktet opp en såkalt klimakrise, men det skal jeg komme tilbake til senere… Det er også den – egentlige – grunnen til geopolitikken som har utspilt seg siden 11. september. Når du endelig ser «problemet» forstår du også mye av det som skjer i verdenen.

Verdenen vi kjenner i dag er i ferd med å ta slutt. Alle disse veiprosjektene våre er som å flytte stolene på Titanic. Det er på tid å gjøre noe om dette. Vi kan bare gjøre noe når vi erkjenner vi har et problem. Vi kan bare gjøre dette ved å komme sammen, og ved at vi hjelper hverandre overleve i mindre samfunn. Det er derfor at Lødingen og andre små sted har faktisk ei mye lysere fremtid enn storbyene har.

Så her i radiorommet til Titanic sendes det nå ut CQD…. CQD…. CQD…. SOS….SOS…. SOS…. men er det noen i blogg-verdenen som lytter?

Rockkonsert i Vestbygd!

Dette var plakatten til konserten i Lødingen Vestbygd

Konserten hadde vi ikke hørt maken til

Jeg begynner å tro noe rart kan ha skjedd i Lødingen. Et hemmelig eksperiment som etterretningsfolk står bak. En annen forklaring kanskje er at romvesen har vært i Vestbygd... men det skjer ting der man slett ikke hadde ventet fra en så liten plass!

Kan du tenke deg at på en så liten plass, i en kommune det bor kun 2000 mennesker – og de fleste av dem på Lødingen tettsted, det skulle arrangeres en rockkonsert? Ikke bare det men på ordentlig! Og at en befolkning som hovedsaklig er «godt voksen» skulle samle seg til en mann, ja til og med pensjonister, slik at lokalet konserten arrangeres i var stappfull. At det hele skulle ligne Glastonbury musikkfestival. Ja, jeg tror nok disse folka i Vestbyga har fått besøk av de samme romvesen som laga filmen Cocoon. Til og med folk på vel 80 år oppfører seg som tenåringer!

Stappfull

Gymsalen i Vestbygd Skole var fylt til randen

Jeg har dessverre ikke fått smake på kilden til den evige ungdommelighet. Folka i Vestbygd holder tett på hemmeligheten, dessverre. Derfor måtte jeg av og til se bort ifra scenen for at de blinkende lyskasterne ble litt for mye. Allikevel skal man først ha rockkonsert, så bør man gjøre det skikkelig. Og lyden! Heldigvis har jeg vært halvdøv i snart to uker på grunn av forkjølelse, så jeg ble ikke så plaget av den – men alle jordskjelvene som Forente Stater sitt geologiske institutt (United States Geological Survey) registrerte denne lørdagskvelden hadde helt sikkert episenter under Vestbygd Skole.

Skikkelig konsert
Skal man først gjøre det, så skal man gjøre det SKIKKELIG!

Det var Vestbygdkorpset som hadde invitert til det de selv kalte for en «spektakulær» showkonsert – og attpåtil «en show ingen skulle ha sett maken til». Dette levde de opp til. Gjestemusikere var Vidar Nilsen (tangenter og sang), Thomas Christensen (gitar og sang), Tor Johny Enebakk (bass gitar) og Erlend Knutsen (trommer) – og under direksjon av Sigrunn Muller Steen spilte korpset låter av Elton John, Queen, Kiss, og Pink Floyd….

Jeg ble mest imponert av ungene som sang «We don’t need no education» av Pink Floyd. Vestbygd er, som jeg har allerede bemerket, et lite sted. Det er bare 17 barn på skolen der. Er disse barna Vestbygda sine unger, spurte jeg, og ble slått av beundring da jeg fikk dette bekreftet – og ikke minst at de bare brukte fire uker for å få det til.

Så hoppet jeg inn i bilen og kjørte hjem. Jeg hadde helt sikkert ellers snart funnet meg i romskipet på veien til Antarera…. og i morgen når det kommer melding i radioen om den mystiske forsvinningen til folket i Vestbygd vil jeg bare si til deg Sigrunn Muller Steen at dere var fantastiske. Så må du ha god tur videre til Antarera…

Så uvirkelig var lørdagskvelden i Lødingen Vestbygd!

 

Se på denne filmen!

Dette er den beste filmen jeg har sett lenge!

Tre tenåringsgutter gjør en utrolig oppdagelse som fører til at de alle utvikler
umenneskelige krefter. Etter hvert som de lærer å kontrollere kreftene og bruke
dem til sin egen fordel, begynner livet å spinne ut av kontroll og de mørkeste
sidene begynner å ta over..

For mange år siden var jeg veldig glad i TV og film. Etter hvert begynte jeg å bli mer kritisk til materiellet jeg så på. Så begynte jeg å bli skuffet.

Jeg husker storfilmen «Independence Day». Jeg syntes dette var fantastisk helt frem til det punktet i filmen de fant ut at, for å kunne slå tilbake på romvesena skulle de liksom «fikse» en UFO som hadde krasjet for mange år siden – og så fly opp til hovedskipet og ødelegge dette ved å plante et datavirus i systemet. Fra det punktet da kunne jeg like godt ha gått hjem. Det var så dumt at jeg rett og slett ikke var interessert noe lenger.

Når vi hører på en historie så må det opprettes og opprettholdes en viss virkelighetsillusjon. Hjernen vet at fiksjon ikke er sant, men vi suspenderer dens kritiske prosesser for å føle innlevelsen i historien. Når historien er dårlig, eller for dum til at vi klarer å se bort fra at det ikke er sant, slutter jeg å være interessert. Dette skjer mange ganger. Jeg trodde nesten at jeg ikke skulle nyte en film igjen, at jeg kunne sette meg inn i den slik jeg gjorde da jeg var yngre.

Denne helgen så jeg på filmen «Chronicle». Det som er så genialt er at man aldri blir forespeilet noe annet enn at dette bare er tull – rett fra starten av. På denne måten har denne filmen mange likhetstrekk med den norske filmen «Trolljegeren». Så blir det bare gøy å se på. Det er ikke at hjernen slutter å være kritisk; vi trenger ikke bekymrer oss for om det er sant eller ikke, og vi kan bare nyte historien nettopp fordi den er så absurd.

Jeg kan anbefale «Chronicle» hvis ikke du ennå har sett den. Ta deg turen til Lødingen Kino denne onsdagen. Dette er den beste filmen jeg har sett lenge!

Ellers må du bare ta turen til kinoen vår. Det er et koselig lite sted!