Arkiv

CQD-Kalender

april 2012
S M T O T F S
« mar   mai »
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728
2930  

Kategori

Månadsarkiv: april 2012

Forskrekket over skriket!

om auksjonen av «The Scream»

Forskrekket over skriket!

Siste uke kom det nyheter om at én av fire versjoner Munchs «Skrik» skulle auksjoneres på Sotherby’s i New York. Jeg vil helst ha meg frabedt denne slags «nyheter».

For det første oppfatter jeg den forventede salgsummen som et dundrende skrik mot sedeligheten. Det er forkastelig å tenke på 500 millioner kroner, og hva 500 millioner kroner kunne brukes til – og så skal vi ikke en gang få høre hvem som har kjøpt verket. Altså det er nyhetsverdi i at noen som har mer penger enn de fleste kan drømme om kan bruke pengene sine på et bilde, men vi skal helst ikke begynne å se på dette i lys av andre ting som burde gjøres i samfunnet.

Som musiker har jeg sans for kunst, men det er noe motbydelig i å høre mediene opptrer som «bragdepost» for noen rikinger vi aldri kommer til å møte, og som opplagt lever på et helt annet planet enn vi.

En annen sak er at alle kan bruke sine penger som de vil. Det er klart, men om dette er et privatanliggende vil jeg også helst slippe å høre om det. Eller var hensikten å skryte om kjøpet allikevel?

Ellers for mine vanelesere kan jeg meddele at jeg nettopp har flyttet. Det betyr at jeg ikke har Internett hjemme før det leveres om to uker. Derfor kan det gå litt lengre tid mellom disse postene på bloggen.

Heteslag uten varme: strålingsskade?

Som jeg skrev i siste post går det visst ikke så bra i Japan. Atomulykken går fra ille til verre, og kan true hele verdenen. Allerede er folk blitt syke i Japan.

Fukushima Diary melder i dag at ti skoleelever måtte legges inn på sykehus med heteslag etter kroppsøving – selv om temperaturen bare var 22,1 C. Dette er bare den siste historien om at barn i Japan er blitt syke. Disse barna gikk på skolen i Yao- by,  Osaka. De er mellom ti og tolv årsgammel.  Vi kan bare ane om det faktisk er stråling som er grunnen til disse historiene.

Selv om mediene ser ut til å ha glemt at det faktisk er en pågående krise, er ikke Fukushima over. Snart kommer det en bølge svært radioaktivt vann inn på vestkysten til USA. Man kan bare tenke seg hvilke konsekvensene dette skal ha få marinlivet, og fisken som ender opp på middagsbordet. Allerede er en stor del stillehavet blitt farlig radioaktivt. Dette området strekte seg november i fjor helt fra Japan og nesten til Hawaii, og nå ventes det å nå USA om noen uker.

Iori Mochizuki kjemper mot at ingen i mediene snakker ut om hva som er i ferd med å skje. Det er derfor han har opprettet nettsida Fukushima Diary. Han ber om bidrag til dette arbeidet, fordi det bare er på grunn av penger frivillige sender inn som gjør det mulig å drifte dette nettstedet. Om du synes dette er viktig kan du gå til http://fukushima-diary.com/og følge lenkene der om du ønsker å støtte arbeidet hans (nettsida er både på japansk og engelsk).

Vi må vekke politikerne våre. Undertegnede har i dag sendt en henvendelse til Statens Strålevern om det som sies om enhet 4. Jeg er spent på hvordan de svarer: hittil har myndighetene våre sagt at det som skjer i Japan ikke skal ha noe betydning for oss her til lands. Sannheten kan være at det på sikt kan utslette sivilisasjonen vår, og hele kloden.

Faren er ikke over

Alle husker fjorårets katastrofe i Japan. På toppen av jordskjelv og tsunami fikk Japanerne attpåtil atomkrise da et atomverk ble og sprengt i fillebiter.

Faren er ikke over fra Fukushima

Faren er ikke over fra Fukushima

Vi ble forsikret av myndighetene at konsekvensene for oss (utenfor Japan) var minimale, og at Fukushima- ulykken ikke var det samme som det forrige ulykke i Chernobyl. Nå vet vi i mellomtid litt mer. Det har nemlig visst seg at denne ulykken var verre enn Chernobyl. Om ikke det var nok er faren slett ikke over – ei heller for oss som bor langt fra Japan.

Om ikke dette var skremmende nok så kan vi konstatere at mediene er tause. Ikke bare utenlands, men også her til lands. Kan det være at denne tausheten er pålagt av politiske hensyn på høyeste plan?

Faren er altså ikke over. For det første kan situasjonen være så ille allerede i dag at man ikke snakker om det, selv om alle ser det: vi har med andre ord en elefant i rommet. Det som er så vanskelig å sette ord på er det at halvparten Japan – ikke bare området rundt atomverket på Fukushima – er såpass kontaminert at den egentlig burde vært evakuert allerede i dag.

Litt etter litt lekker det informasjon ut til verdenen. Iori Mochizuki, en sivilingeniør fra Yokohama, har opprettet en nettside som heter Fukushima Diary. Fra bildet han tegner her, bekreftet nylig i Washington’s Blog, er innbyggerne i Tokyo utsatt for stråling. Denne strålingen skal også ha blitt større, og ikke mindre, siden fjorårets krise.

Arnie Gundersen er amerikansk fagmann på atomkraft. Han reiste til Tokyo, og etter å ha valgt fem tilfeldige plasser der tok sampler av jord fra byen. Disse tok han tilbake til Statene. Resultatet var oppsiktsvekkende. Alle samplene inneholdt så mye stråling at de måtte klassifiseres og behandles som radioaktivavfall! Dette fra en by der det ferdes og bor millionvis mennesker.

Selv om mediene ikke snakker om det og det er for de fleste ennå ukjent, vitner vi noe av dimensjoner som det ikke er noe historisk sidestykke til. Det er menneskenatur å fornekte det man alt vet, og myndighetene vet nok alt nå at Tokyo og halvparten landet ikke er skikket til at folk kan bo der lenger – men dette er elefanten i rommet. Det er minst 35 millioner mennesker som egentlig burde være evakuert. Som www.oljekrisa.no, en norsk nettside som også har skrevet om dette påpeker, tilsvarer dette 7 ganger Norges befolkning!

På grunn av Iori Mochizuki sin innsats for å få sannheten ut er det klart at før eller siden kommer Japanerne etter hvert å måtte innse at de må forlate hjemmene sine uansett. Jo lenger dette blir jo større tragedien, dessverre. Vi vet allerede at barn, som er de mest sårbare for stråling, er blitt syke – det er snakk om vage plager som neseblødning, tretthet, og hodepine (som det selvsagt bare er et indisium på strålingsskade).  Dersom vi i mellomtid sammenligner strålingen som befolkningen nå utsettes for med strålingen i de kontaminerte områdene rundt Chernobyl kan vi konkludere at dette er en tikkende kreftbombe som kommer til å bli en menneskelig tragedie av bibelsk dimensjon.

Da kommer Japanerne selvsagt å evakuere. Det kommer til å gjøre det ikke når det blir for sent fordi det alt i dag er blitt for sent. Men hver dag som går blir konsekvensen større av strålingen disse menneskene utsettes for. Det var altså faren i dag, om ikke mer går galt.

Som jeg begynte dette innlegget er denne situasjonen for det første ille nok, som den pågående krisen som begynte i fjor og (til tross for inntrykket vi får i mediene) ennå ikke er over. Det som er langt verre er at faren for noe større heller ikke er over. Tvert imot går det fra ille til verre med Fukushima- anlegget. Hele den nordlige hemisfæren kan i verste fall bli kontaminert med dødelige radioaktivskyer.

Hvis du kan tenke deg et enormt svømmebasseng som holdes oppe, og balanseres prekært i et bygg som har begynt å få slagside og som holder på å kollapse, er dette situasjonen i dag med enhet 4. Inne i dette bassenget er det brukte brenselsstaver som vil ta fyr om ikke de dekkes av vann, og som inneholder så mye radioaktivitet at Japan kommer til å opphøre som nasjon og at hele den nordlige hemisfæren vil bli kontaminert. Så det angår også oss her i lille Norge.

Tidligere FN-rådgiver Akio Matsumura sier at hvis bassenget kollapser, vil ingen kunne nærme seg Fukushima på 50 år på grunn av strålingen. Den tyske fysikeren Hans-Peter Durr sier at vi da vil være på et punkt som vitenskapen aldri har forutsett.

Japans tidligere ambassadør til Sveits, Mitsuhei Murata, skriver i et brev til FNs generalsekretær at Japans og verdens skjebne avhenger av enhet 4 i Fukushima, noe som er bekreftet av kjente eksperter som dr. Arnie Gundersen og dr. Fumiaki Koide.

Den amerikanske fysikeren og atomkraftmotstanderen Helen Caldicott sier at hvis bassenget kollapser, vil hun evakuere familien fra Bosten og dra til den sørlige halvkule. Luftstrømmene fra Japan går mot USA, men Boston ligger på østkysten. USAs vestkyst vil bli enda hardere rammet. – hentet fra www.oljekrisa.no

Dette skriver Jan Herdal på sin utmerkede oljeportal www.oljekrisa.no, en side som har lang tradisjon å kalle en spade en spade om de heller usmakelige sannhetene som gjelder vår dag. Han skriver også at sjansen for at det kommer et stort jordskjelv på Richters skal 7 er 70 prosent for inneværende år, og hele 98 prosent innen tre år. Og så kommer det til å ta minst tre år for å fjerne den farlige brenslene.

I dag er det et hundre år siden CQD ble sendt fra Titanic. Det ble og for sent. Nå sendes signalet igjen fra denne bloggen, om en situasjon som ikke er over i Japan. Den truer ikke bare Japanerne, men også deg og meg. Dette er dessverre langt fra over.