Arkiv

CQD-Kalender

mai 2012
S M T O T F S
« apr   jun »
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
2728293031  

Kategori

Månadsarkiv: mai 2012

Merkelege skyer over Lødingen

Torsdagen fekk me sjå noko spesielt i Lødingen. Himmelen vart nemleg heilt surrealistisk!

Pinsestorm

Ein surrealistisk himmel over Lødingen på 1. pinsedag

Bileta finn du i engelskbloggen min. I dag kom desse merkelege skyene att. Eg skulle gjerne få vete kva meteorologane ha å seie, om korleis desse skyene har vorte til.

bølgeskyer

Bølgjer også oppe i himmelen?

Både på torsdag og i dag kom denne himmelske framsyninga før regn og vind. Ho var, med andre ord, preludium til storm.

Stomen på pinsedag

Ei flott fremsyning i himmelen var preludium til storm på 1. pinsedag

Kva synest de, kjære lesarar? Det er fleire bilete under….

Dramatisk

Dramatiske skyer på 1. pinsedag

Storm

Stormskyer - godt ver får du ikkje av desse skyene

Dystert eller Vakkert?

De som les bloggane mine har no vel merka at «Play My Tune» har fått nytt liv i det siste. Eg har nemleg fått ein konkurrent. Han er attpåtil ifrå kyrkjelyden eg fer ifrå då denne bloggen starta opp.

Han som skriv blogg på Finnsnes heiter Jon Blamire, og kjem ifrå USA. Då han no freidig kastar seg inn i å lære seg norsk, og skriv så fint om naturen her til lands har eg ikkje noko å unnskylde meg for. Då eg har fortalt mange kor glad eg er i nynorsk, er det vel også på tid at eg skriv han! Eg vonar at han duger.

Eg vert like mykje student på nynorsk her som kollegaen min på Finnsnes snart kjem til å vere på bokmål! Eg får i alle fall prøve meg. Dei seier øving gjer meister!

Jon spør om det eigentlig heiter solnedgang eller soloppgang. Det er jo fyrste gong han røyner midnattssola. Eg kan godt tenkje meg kor eksotisk ho må vere til dei som kjem ifrå utlandet.

Dystre eller vakre?

Er desse skyene dystre eller vakre?

Denne bloggen heiter «CQD» fordi han ofte handlar om dystre saker. Så skriv eg av og til om kultur, og ymse andre ting for at det ikkje vert for dystert. Då Jon no spør om sola, og om det eigentlig er «god natt» eller «god morgon» får eg spørje om skyene me så over Lødingen i dag var dystre eller vakre å sjå på. Eg synast dei var begge delar!

Eg meiner å huske at nokon sa meg at kunstnarar likte Nord Norge då eg fyrst kom til Lødingen i 1994. Den turen har eg og skrive om i «Play My Tune» – og desse skyene gjer dei rett i det! Sjølv om dei er dystre er dei jamvel også vakre!

Kollegaen min seier at han ikkje veit om han nokon gong kjem til å gå lei av å sjå ut or vindauget sitt, men at det ikkje vert med det fyrste. Eg får trøyste han at heller ikkje eg har tenkt å holde opp med dette, sjølv om eg no har vore mange år i dette landet.

Fagert er landet du oss gav, Herre vår Gud og vår Fader!

Konfirmasjon i Vestbygd Kirke

Søndag den 6. mai var det konfirmasjon i Vestbygd Kirke. Jeg er veldig glad både i Lødingen og Vestbygd, men Vestbygd har jeg et spesielt forhold til. Siste gangen jeg spilte orgelet her reiste jeg til England med to elever fra Vestbygd – det var den gangen da. Det var tider det!

Vestbygd Kirke

I dag var det konfirmasjon i Vestbygd Kirke.

Den gangen var det gjerne flere som konfirmerte seg her. Da var det også flere enn 17 elever på grunnskolen, men på veien til kirka i dag fikk vi høre at neste år blir det 21. I år var det i mellomtid to ungdommer som skulle konfirmeres i kirka, i alle fall etter norske skikk….

Egentlig er konfirmasjonen en forbønnshandling. Som jeg i dag har skrevet i den engelske bloggen finnes det ikke noe som en konfirmant må bekrefte. Vi som snakker norsk daglig, og tenker i dette språket kanskje ikke ser selvmotsigelsen i dette. På engelsk hadde det slett ikke vært mulig å si at man skulle konfirmere seg uten å bekrefte noe.

Grunnen til dette ligger i ordet «konfirmere» og «konfirmasjon» som ikke er norske ord, men brukes hos oss kun til å beskrive en seremoni. Disse ordene, akkurat som «kyrie eleison», kan bare brukes innenfor et begrenset område. De er ikke en vanlig del av språket vårt på samme måten som ordet «bekrefte» og «bekreftelse» for eksempel. På engelsk er disse lånordene en del av det daglige språket nettopp for bekrefting. Derfor er det bare meningsløs å prøve å oversette den norske ordningen på engelsk, dvs at vi har en konfirmasjon uten bekreftelse fordi på engelsk dette ville vært det samme som å skrive en bekreftelse uten en bekreftelse («a confirmation without a confirmation»).

Hva så skulle konfirmasjonen være en bekreftelse av? Jo, den store forskjellen mellom den norske konfirmasjonen og den anglikanske er at seremonien der er en bekreftelse av Dåpsløftet. Sånt var det også her til lands, men nå er det slik at Den norske kirke si lære er at det er Gud som bekrefter konfirmanten – og ikke andre vei. Dette finner du blant annet her. Det er ikke å komme bort ifra at det norske begrepet om hva konfirmasjonen består av skiller seg ut betydelig både fra andre land og historisk praksis – her går det an å «konfirmere» seg borgerlig for eksempel!

Jeg har aldri lagt skjul på at jeg synes dette er litt svakt, men på den andre siden er den norske konfirmasjon likevel en viktig del av livet til folket. Tross alt velger de aller fleste tenåringene å konfirmere seg. Dessuten gjør fortsatt flertallet dette i kirka.

De to konfirmantene med prest Gøran Bremnes og kataketen, Rut Eli Lindebø

De to konfirmantene med prest Gøran Bremnes og kataketen, Rut Eli Lindebø

Da presten vår, Gøran, skulle innlede forbønnshandling talte han direkte til de to ungdommene. Dette handlet om nåde, om den ubetingede kjærligheten Gud alltid har hatt for dem; men samtidig var det viktig at de gjorde sin del av å vokse opp og bli utrustet til livet på aller best måte, nettopp for dem som var glad i dem. Derfor var viktig at de gjorde skolearbeidet sitt.

Gøran knyttet opp disse ungdommene til menigheten de var en del av, nettopp siden dåpen, og minnet oss i menigheten om at kirka nå er i en forandringsprosess – og denne prosessen var en nødvendig ting. Vi ønsker at alle kan få kjenne Jesus. Det vil si at presten antydet at kirka skal være livet vårt – det begynte med dåpen (for disse ungdommene), og nå skulle det være en tur der vi går hånd i hånd med herren.

Så var det selveste forbønnshandlingen. Selv om dåpsløftet nå er borte fra den norske konfirmasjonen begynte denne forbønnshandlingen nettopp med en påminnelse ved døpefonten. Der ble de to ungdommene først tegnet med korset før de gikk hver for seg til alters.

Det var en vakker seremoni, og som vanlig ble konfirmantene avbildet utenfor kirka etterpå.

Jeg skal gå i tog likevel på 17. mai!!

Fantastisk! Jeg er såkalt «B- menneske», men jeg gleder meg faktisk til 17. mai da vi skal ha et såkalt «vekker-tog» klokken 7.30. Da skal jeg med!

Jeg gleder meg:)

ABBA- konserten i Lødingen

ABBA

1. mai var det ABBA- konsert i Lødingen Idrettshall

Hva er det med ABBA? Jeg får inntrykket av at alle nå vil «gjøre» det. De har gjort en ABBA- konsert i Leirfjord ei stund siden, og jeg hørte på radioen at et eller annet kor i Ofoten hadde lignende planer (dette på Radio Bø den 24. februar). Hvem vet, kanskje det burde heter ALLE….

200 KR kostet det å komme inn, og så de ville også ha 20 KR for kafe (30 KR for et stykke kake) – altså ingen billig affære. Dumt å måtte konstatere dette, men jeg har inntrykket om at kjøpekraften til pengene våre er blitt mindre og jeg for én kan ikke bare bruke 200 KR uten at det svir i lommeboka samtidig… og så skal man ut med 20 KR i for kaffen i tillegg. Jeg synes i det minste vi kunne ha fått den til 5 KR om ikke de ville gjøre den gratis. Men jeg er vel blitt sur prompe ettersom jeg er blitt eldre…

Konserten var på alle måter imponerende. Dette viser atter en gang magien om dette stedet som jeg har skrevet om før. Du skulle ikke tro det var mulig på en så liten plass. Ikke nok med det men nesten alle møtt opp til en mann. Det bor jo litt over 2000 mennesker i hele kommunen, og her i idrettshallen var det minst 500 – jeg skulle tro at det var flere. Dette vil si at en kvartdel av hele befolkningen hadde kommet for å høre!

Godt med folk

Minst en kvart del Lødingens befolkning møtt opp til konserten i idrettshallen

Så populært var denne konserten at jeg måtte opp på galleriet; det var ingen plass nede i hallen. For meg var det en merkelig følelse å lytte til denne musikken – som jeg hadde lyttet til da jeg var gutt på ungdomsskolen i Storbritannia. Med hver låt som ble framført fikk jeg minner opp som bilder i hodet nesten like klart som om jeg så på TV. Det var, som sagt, en merkelig følelse.

Det er godt at vi ennå har live i vår lille kommune. Jeg synes at det var viktig jeg støttet opp om det.