MEMENTO MORI

Husk at du skal dø!
Da jeg gikk på barneskolen lærte vi om Romerriket. Vi lærte at etter han hadde lagt andre folk under sitt eget herrevelde, gikk keiseren i seierstoget tilbake i Roma. Ved sin side var det én som hadde en merkelig tjeneste: underveis skulle han stadig hvisker i keiserens øre, «husk at du skal dø».
Denne påminnelsen om døden er sunn. Vi vil helst ikke tenke på døden. Det gjelder oss alle, og kristne like mye som andre. Akkurat som for den keiseren i Roma kommer livet å ta slutt, uansett hvor godt det nå måtte være, og uansett hvor rike vi er.
Woody Allen skal ha sagt at han ikke var redd for å dø – bare han ikke var til stede når det inntreffer. Denne fleipen sier mye om vårt forhold til dette temaet. Det er ikke bare et ubehagelig tema, men vi vil helst la være å tenke på det i det hele tatt.
Vi vet selvsagt at vi skal dø. Vi vet til og med at for mange vil døden også følge sykdom og smerte. Det er derfor forståelig at vi helst vil fortsette å gå med keiseren i Roma langs livets vei, uten at vi tenker alt for mye på dette. Faktumet er i mellomtid at minst en tredjedel befolkningen kommer til å få kreft før eller siden, og det sier seg selv at mange av disse vil ikke kunne dø hjemme når det går som det måtte gå.
Et hospice er et sted som er skreddersydd slike mennesker. Som du kan lese i Wikipedia er hospicet et relativt nytt begrep. Jeg var femten år første gang jeg hørte om dette, da de arbeidet med å starte et hospice i nærheten av byen jeg bodde i. Jeg var overhodet ikke moden for å høre det; som jeg skriver dette husker jeg hvordan jeg grøsset meg over et spesielt sykehus man skulle bli lagt innpå for kun å dø!
Jeg synes dette handler nettopp om å være moden. Javisst er dette et svært ubehagelig tema, men det er bokstavelig talt dødsens alvor som angår oss alle. Derfor har vi egentlig ikke råd til bare å skyve det fra oss. Hver og én av oss kan få en sykdom som har dødelig utgang, og per i dag er det attpåtil gamlehjem man av og til havner selv om én er ung. Selv om man skulle legges inn på sykehus for å dø er heller ikke dette den beste løsningen.
Det er feil å tenke på hospicer som plasser man havner for å dø! Det er heller snakk om å gi spesialisert smertekontroll og medisinering slik at pasienten får maksimalt utnyttet den tida han eller hun fortsatt har igjen, samt spesialisert oppfølging fra psykolog og/eller prest. På hospicer går dessuten legene og sykepleiere i vanlige klær, og man gjør alt man kan få å gjøre omgivelsene så hjemlig og tvivelig som mulig. Det handler ikke om døden, men om livets verdighet når livet dessverre går mot slutten.
Norge har bare noen få hospicer (enten det staves med «c»eller «s»finnes ikke ordet i ordboka en gang!). Det er et hospice i Bergen som jeg faktisk har testamentert til, men det er langt ifra nok institusjoner for befolkningen i så stort et land.
Jeg vil oppfordre politikerne våre, jeg vil oppfordre Rotaryklubben, frimurere, Lions og ALLE som har innflytelse i samfunnet til å sette dette på dagsorden. Hva kjære politikere i Lødingen med å gå foran i regionen og foreslå et slikt sted her hos oss (istedenfor eller i tillegg til et fengsel på Nes)? Etter å ha søkt tilskudd fra Staten selvsagt? og spesielt hvis andre – som Rotaryklubb, frimurere, Lions eller andre – gir sin støtte?
Jeg har nok ikke så mye innflytelse, jeg. Jeg har kun denne lille bloggen som jeg håper, av min egen egoisme, noen leser av og til. Men jeg vet at det er menn og kvinner blant oss som har den. Dette er noe som samfunnet trenger sårt! Har jeg gjort litt nå for å sette fokus på det er jeg glad for det.
Vi trenger hospicer her til lands. Hvorfor kan vi ikke starte her i Nord? Vi trenger nemlig at ordet «hospice» blir å finne i ordboka vår!
Gobsmacked!
Overskriften er et Yorkshire ord som passer til denne helgens konsert i Lødingen Teatersalen, eller rettere sagt inntrykket som jeg fikk. Du skulle tro at Lødingen var et lite sted, og dermed vil man måtte vente noen «kompromisser» på kvalitet? Tenker du sånn da tenker du feil.
Jeg var gobsmacked over kvaliteten, som var av en gjennomgående høy standard. Ja, det betyr at jeg var imponert. På godt norsk betyr gobsmacked at jeg fikk hakeslepp. Jeg har ikke vært tilbake i Lødingen mer enn to måneder, og denne var den andre konserten jeg har gått på. Det jeg uoppfordret kan si er at dette «lille» stedet gjør en del større plasser til skam. Du verden hvor flott musikken var!
Jeg bemerket hvor god oppslutningen var fra publikumet i mitt forrige innlegg. Denne gangen var den så bra at det var farlig nær på at jeg ikke fikk plass nede i salen, så mange mennesker var der. I så fall hadde jeg fortjent det for ikke å ha kommet litt tidligere, og pent måtte sette meg oppe på galleriet. Men heldigvis slapp jeg skammekroken, og fikk overvære en fantastisk musikkopplevelse som jeg aldri kunne ha forestilt meg da jeg kom til Lødingen. Du verden hva dem holder på med her!
Dette er jo enda mer imponerende sett ifra perspektivet av nedskjæringer, tap på befolkningsgrunnlaget, og trange økonomien som Lødingen sliter med. Som sagt: de gjør andre til skam.
Konserten var i regi Lødingen Musikkforening, og het Nyttårskonsert (året er visst nok ennå relativt nytt). Publikumet bare nøt opplevelsen, til tross for at dirigenten Mats I. Vangen skjøt på dem med en slags lekekanon under Lumbyes Champagne galopp - en gimmick som visstnok fremkalte latteren.
Ja, her i Lødingen har de – til tross for det man kanskje kunne ha tenkt seg – et rikt kulturliv, og alle viktigste vet man å slutte opp om det. Så jeg er visstnok blitt norsk, og har tenkt å bruke det norske språket; men jeg registrerer hvor glad så mange av dere er i engelsk, og dere kan derfor lære dere et nytt ord. Jeg var altså helt gobsmacked og full av begeistring for det «lille» samfunnet jeg er kommet tilbake til.
Sånt som dette krever respekt. Lødingen er, som slagordet til kommunen sier, en god del Norge.
Oljetoppen er forbi…
CQD begynte sitt liv som blogg om oljetoppen. Dette er noe som heter «Peak Oil» på engelsk.
Meget kort handler oljetoppen om at du ikke kan produsere mer olje – inkludert gass og andre derivater – enn du faktisk finner. Ser man på oppdagelser nådde man topp på 60-tallet. Siden den tiden har mengden som er oppdaget vært mindre for hvert år. Frem til 1981 var vårt forbruk mindre enn nyoppdagelser, men etter det året (som forresten også var året jeg sluttet på skolen) har vi brukt stadig mer samtidig at oppdagelsene har fortsatt å minke. Da vi bruker mer enn vi erstatter med nye funn bruker vi selvsagt oljen eller gassen som allerede var funnet fra før, og som ennå ikke er brukt – og det sier seg selv at dette kan vi ikke bare fortsette med.
Det er litt viktig å forstå at dette ikke betyr verden vil gå tom for oljen; verden kommer til å få et stadig større underskudd på oljen den trenger (og dermed også på energi og arbeid som kan utføres, som igjen må føre til en stadig mer prekær økonomi). Mediene vil forespeile deg at det stadig finnes nye felt. Vi har jo nylig fått høre om de nye funnene her til lands. Saka er at disse nå ikke kan forandre den permanente nedgangen i det totale bildet, verken her til lands eller globalt.
Oljetoppen er nå forbi. Det betyr at fra nå av må det alltid gå nedover: vekst er ikke mulig. At dette er for sterk kost for mange nok er grunnen til at de hele tiden sier «ja men vi kommer alltid å forske på og finne alternativer» – uten at de vet, eller vil vite, at det er intet alternativ som ennå er funnet som kan erstatte oljen.
For deg som ikke har lest noe om oljetoppen anbefaler jeg en gammel nettside. Den har ikke vært særlig oppdatert i mange år nå, men den trenger egentlig ikke det. Sida finner du på www.energikrise.no. Ellers vet jeg om bare én nettside som stadig forteller sannheten om noe som stadig blir verre og verre: www.oljekrisa.no. Det er dit jeg har hentet bildet i dette innlegget.
Tok jeg altså feil i 2006? Både ja og nei. Oljetoppen var fortsatt et nytt begrep for meg, og jeg var fortsatt i sjokk over at livet som vi kjenner det i vår avanserte sivilisasjon – med all teknologien vi har – er i ferd med å ta slutt, for alltid.
Jeg hadde da ikke helt forstått at mangelen på energi ikke bare ville føre til høyere pris på drivstoffet. Her tok jeg selvsagt feil, da jeg trodde prisen skulle etter hvert bli til en krise i og av seg selv. Saka er jo at jo som prisene økes, oppstår det et gap mellom inntekt og det man har råd til; så fører dette etter hvert til arbeidsledighet, som paradoksalt reduserer prisen på drivstoffet, eller bremser prisøkningen(siden etterspørselen blir redusert). Det er det som har skjedd.
Bensinprisen har riktignok ikke økt over 20 KR, og er fortsatt langt fra de skremmende høyder mot 50 KR per liter som jeg trodde den ville nå. Men til gjengjeld har verden fått en økonomikrise. Denne krisa er årsaket av energimangelen, som kommer nettopp av at verdenen nå er forbi oljetoppen. Utvinningen av oljen vil nå bli stadig mindre, enten det kommer av at vi ikke har råd til å kjøpe den eller fordi vi ikke har nok nyoppdagede felt som kan erstatte de gamle som nå er i ferd med å bli tomme (strengt tatt går en oljebrønn aldri «tom», men blir etterhvert ulønnsomt).
Alle bør sette seg godt inn i sakene som Jan Herdal tar opp på sin utmerket portal om oljetoppen. Denne er helt unik i Norge.
Sola tilbake i Lødingen
Så kan det konstateres…. mørketid er over! Siste gangen jeg så sola var fra Rema 1000 på Finnsnes. Det var i oktober.
Nå er det et nytt år, og en ny jobb med nye forhåpninger og utfordringer. Lødingen Kirke setter nå i gang med gudstjenestereformen på fullt. Jeg håper det også vil oppleves som et nytt år for de mange som ønsker å se forandringer i kirken. Her må det taes noe harde grep, og jeg vet vi er en stab som er villig til å gjøre dette.
Som ny kirkemusiker har jeg et særlig ansvar fordi jeg har plikt å balansere musikken, slik at den har brede og kvalitet. Det betyr at tradisjon ikke helt kan forkastes; men jeg ser for meg en gudstjeneste som er langt mindre formell enn hva vi hittil har vært vant til. Samtidig må nyere musikalske uttrykk for plass også hos oss.
La oss glede oss over denne nye tida. Forandring er ikke noe mennesker egentlig liker. Den er dog helt nødvendig, og jeg tror dette året vil bli spennende!
Helt sprøtt!
Vi må begynne å legge merke til det som skjer rett over hodet vårt! Du tror at dette er normal? Javel, jeg er uenig, men sier ikke din egen fornuft at dette er litt «mye»?
Selv om det bare var kondensstriper hindres varmen fra sola å nå kloden. Dette skjer over hele kloden. Det er på til å våkne! Dette er skadelig!
MEN det er mange av oss som tror dette er langt, langt verre. Våkn opp!
Oppdatering: flystriper og oversettelse i «Play My Tune»
I går begynte jeg CQD-bloggen på alvor med flystripe-saka. Viktige innlegg som dette vil jeg oversette nå. Den engelske bloggen min har derfor fått ei egen side kun til slik oversettelser.
David fra Liverpool postet fredag de beste videoene jeg har sett lenge. Den ene er allerede lagt inn på innlegget mitt i går. Denne er mye bedre fordi det gir deg inntrykk på hvor mange flystriper dette er snakk om. I gårsdagens innlegg er det en link til denne videoen, men siden det ikke er satt inn direkte er det mulig du har gått glipp av den.
Moralen i historien er vel klikk på linkene…. de er nemlig referanser til påstandene du finner i blogg-innleggene!
Skumle saker rett i ansiktet
Du trenger ikke være konspirasjonsteorist å se det skumle. I disse tider er vi alle vitner til noe som – uansett forklaringen – er meget skummelt. Det er all grunn til å tro at myndighetene holder på med noe.
Jeg sikter til det (relativt) nye fenomenet «chemtrails». Du kan finne en masse om dette bare du googler dette ordet. Dessverre er det mye tøys. Undertegnede er selv sparket fra en Internett-gruppe fordi jeg påpekte nettopp det. Noen kalte en vanlig solnedgang for å være årsaket av de farlige kjemikalene som dumpes fra fly. Det er bare sludder og tull. At jeg kommenterte det slik resulterte i utestengningen.
Dette var trist fordi jeg nekter ikke for at noe faktisk er i gjær. Iblant de vanlige skyene vi ser, og deriblant inkluderer jeg også skyene som ser ut som bølger, er det noen skyer som klart er menneskeskapte. Dette er ikke tøys; selv NASA innrømmer dette faktumet, men forklarer disse skyene som «langvarige kondensstriper». Jeg har lenge vært interessert i været (en hobbyinteresse jeg ble mobbet for da jeg var på skolen), og i lag med mange profesjonelle metrologoer kjøper jeg ikke denne forklaringen.
Kondensstriper har det alltid vært. Det som er oppsiktsvekkende i dag er at to fly kan passere parallelt, og jammen på samme høyden, og det ene etterlater en vanlig kondensstripe som fordamper nesten umiddelbart – mens det andre etterlater en stripe som i bildet over. Disse stripene sprer da ut til å formere et nytt tynt skylag, og mest tellende har man konstatert kjemiske nedfall i laboratoria verden rundt. Myndighetene nekter i mellomtid for at noe skjer.
Jeg har selv tatt bilder av en himmel som ligner mer et spillebrett, men flere krysser og parallelle linjer som etter hvert blir til ett sky som dekker over sola. Det er det forresten ingen som nekter for. NASA har bilder tatt ifra satellitt som viser nå at nesten hele kloden er mange ganger krysset på tvers med slike striper. Ei heller betviles det at dette reduserer mengde sola som kan varme bakken, og som allerede påpekt over at slike skyer er menneskeskapte. Andre tviler på kondensforklaringen, deriblant metrologoer i Tyskland som vil stevne Staten for domstol for det de mener er et ulovlig eksperiment i værmanipulering.
Så er det andre, gjerne avfeiet som konspirasjonsteorister, som tror at myndighetene er med på et verdens omspennende tiltak for å redusere verdens befolkning – ja, du leste dette riktig. At myndighetene ønsker å ta livet av oss: ikke ved at vi blir drept alt med en gang, men at vi blir syke og sterile og at giften tar knekken av oss over en lengre periode. Uten å ta stilling til denne teorien her bør man ikke automatisk avfeie noe for at det høres for utrolig og forferdelig å være sant: noe av innholdet i disse stripene er som sagt konstatert i laboratoria, og dette inkluderer aluminium, barium og til og med tørket menneskelige blodceller og viruspartikler.
Så må vi også se dette i lys av tidligere hemmeligstemplet materiell som nylig er offentliggjort, hvor det kommer frem at myndighetene i våre såkalte siviliserte land – både i Storbritania og USA – utsatte befolkningen for utstrakte biologiske eksperimenter så sent som 70-tallet. Dette inkluderte å sprøyte byene fra fly, og til og med ved kjøring langs veien å sprøyte folk og barn fra varebiler. Vennligst ikke le på dette. Det er nylig nedklassifisert, og skjedde. E-coli var blant de biologiske tingene den uskyldige befolkningen ble utsatt for.
I dag er stripene i himmelen blitt så omfattende, at du må nesten ville deg å tro at det kun er kondens som er årsaken. Allikevel, selv om du ikke tror at du er vitne til en forbrytelse uten sidestykke som kan forklare hvorfor så mange i dag har kreft, hvorfor diabetes øker så mye, hvorfor fruktbarheten faller – og selv om DU tror at det vi er vitne til virkelig er kondens må du vel erkjenne at dette har en omfang som er hinsides all fornuft. Det er altså uansett skadelig for miljøet.
Dette er noe vi må våkne opp til. Det er noe vi må få stoppet. At det finnes folk som virkelig er så ondskapsfulle er ikke altfor utrolig: vi ble vitne til dette 11.september 2001….
C.Q.D!
I anledning tilbakekomsten min i Lødingen bestemte jeg meg for å starte en norsk blogg. Det er den du nå leser.

CQD er det gamle nødsignalet
Fra før hadde jeg den engelske bloggen «Play My Tune». Den gjenåpnet jeg, etter jeg lenge ikke hadde blogget i det hele tatt, etter den minneverdige turen til Hurtigruten i sommeren. Den bloggen var opprinnelig norsk, og nettadressen «orglet.wordpress.com» vitner om en meget pussig utvikling. Ironien er enda større for at denne norske bloggen bruker betegnelsen «C.Q.D.», som i utgangspunkt er det eldre engelske nødsignalet!
Forklaringen på dette ligger ikke bare i at jeg til tider har lagt ned bloggervirksomheten. Min aller første blogg, som «Play My Tune» er etterkommer til, lå på serveren til VG-avisa. Den kalte jeg og for «CQD». Som nå også er meninga med denne bloggen ville jeg sette fokus på en del saker som jeg mente var svært viktig.
Da var jeg aller mest opptatt av oljetoppen, men 11. september fikk og en del plass. Kort sagt lå jeg ned bloggen en periode, gjenåpnet den under et annet navn og begynte å bruke engelsk – og så ble bloggen flyttet fra VG til WordPress da VG sluttet å levere slike tjenester.
Det er altså forklaringen både til betegnelsen «C.Q.D» og til historien bak de to bloggene mine. Med denne bloggen skriver jeg om andre ting også, og derfor er det opprettet kategori for kultur og diverse. I dag starter jeg hovedkategorien CQD… og her skal jeg igjen ta for meg saker jeg mener vi må våkne opp til.
Takk for at du leser CQD-bloggen min!
Nyttårskonsert i Lødingen
Det er ikke bare Wien som har nyttårskonsert. Det har dem jammen her i Lødingen. I går var det nemlig dukket for nyttårskonsert også hos oss.
Jeg ble sp
urt om jeg ville komme av personellsjefen vår. Som alle nå vel må være klar over har jeg en meget anstrengt økonomi på grunn av flytting og avvikling av min bolig i Sørreisa (et økonomisk tap jeg helst ikke vil kommentere videre). Derfor hadde jeg i grunn ingen planer å gå på denne konserten.
Heldigvis ble jeg talt til fornuft, og jeg har fått lov å betale så snart jeg har penger på kontoen neste uke. Du verden for en konsert den var!
Jeg kunne ønsket noen av mine engelske kollegaer – eller rettere sagt, engelsktalende kollegaer som nå har norsk statsborgerskap slik som jeg – også kunne ha vært med meg. Vi er nemlig gjerne litt for kresne når det gjelder musikk, men æren den som æres bør: nyttårskonserten i Lødingen skal få 6 på mitt terningkast! For at Lødingen er så liten en plass ble jeg faktisk forundret, både over kvaliteten og hvor mange som hadde tatt seg turen for å høre på.
Konserten fant sted i rådhuset i salen kommunestyret pleier å bruke. Den var stappfull! Jeg fikk forhøre meg at det var andre gangen de hadde arrangert en sånn konsert, og allerede ante jeg noen oppfattet det som tradisjon.
Om det er én ting jeg har fått med meg siden jeg flyttet til Norge er det hvor viktige tradisjoner er her til lands: skjer det to ganger, sa en prest til meg en gang, så blir det tradisjon! Om Kommunen nå har råd til det, gjenstår i mellomtid for oss å se; men oppslutningen på denne konserten var imponerende. Mange ganger har jeg vært på konsert andre sted og beklaget meg over at det var så lite folk. I Lødingen eier dem folkeskikk…
Kons
erten var fremført av Arctimus, en strykekvintett basert i Troms fylkeskommune, og tenor Thor Inge Falch. Jeg tviler noen glemmer sistnevnte. Han krydret konserten med en humør som fremkalte latter fra hele salen og vel var nær på å redusere meg til tårer.
Skal man gjøre noe, så skal man gjøre det ordentlig. Ja dette var virkelig en ordentlig Nyttårskonsert – det eneste som manglet Nyttårskonserten vår var selveste Wiener Sängerknaben!
Konserten ble avsluttet med en oppvisning fyrverkeri ute. Når jeg har alt brukt så mange superlativ, vil jeg nøye meg ved å konstatere at den ikke lett ville gått upåakta i nærmiljøet. Lødingen ble sannelig en god del Norge i gårsdagens Nyttårskonsert.
Sic Transit Gloria Mundi
Denne fengslende sangen og koret Sic Transit Gloria Mundi passer godt til videoen (den er ikke noe jeg har laget, men hentet inn fra YouTube). Reiser du til England vil du kunne se mange nedlagte jernbaner.
Mens togskinnene oftest er borte, går det an å gå langs det gamle sporet. I mange tilfeller har man gjort disse gamle jernbanene til offentlige stier. Dess vakrere disse naturstiene er, dess mere likevel blir vemodet. På 60-tallet forandret noe radikalt i det britiske samfunnet. Vi kan ha forskjellige meninger om rasjonaliseringen under Beeching, men arrene er fortsatt synlige i dag.
En hel levemåte gikk tapt. Før kunne man reise med tog nesten hvor man ville. I dag har de fleste biler, men det var ikke tilfelle den gang disse nedskjæringene skjedde. Noen vil jo i dag kunne konstatere at også bilens dager er talte, på grunn av den kommende energimangelen, og at jernbanen er fremtida. I så fall er det tragisk at så mye er revet opp.
Nok et eksempel på forgjengeligheten i livet og samfunnet vårt uansett. Før nedskjæringene på 60-tallet var jernbanen så sentralt i infrastrukturen at det var vanskelig å se seg at så mye skulle skjæres vekk. Sic Transit Gloria Mundi!




